For tida er jeg Duracellkaninutgaven av meg selv; spretter opp når klokkeradioen setter i gang kl 0600 (Nei, NRK1 det er IKKE OK å spille Springsteens Hungry Heart kl 0600 om morgenen, men det fikk meg opp), dusjer, fikser meg, går tur med hund og vips, så må jeg gå...
Så kommer trøttheten snikende når jeg sitter på bussen, gjennom tunnellen, og da tenker jeg at "når jeg kommer hjem, da skal jeg sove, da". Men hva skjer? Joda, man blir møtt av svart og brun velkomstkomité, som deretter setter igang med høylydt sang, og så bærer det ut på tur igjen.
Mitt liv i et nøtteskall.
Tuesday, October 14, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment