I natt drømte jeg at jeg holdt på å begynne å jobbe i et forsikringsselskap, av alle ting. Jeg husker at jeg kom til meg selv igjen da jeg skjønte at jeg ville få noen som bestemte over meg hele tiden. Av og til lurer jeg på hvor drømmene kommer fra? Denne er muligens utløst av det akk, så triste faktum som de ansvarlige myndigheter hele tiden lukker øynene og tuter hvis de blir spurt høyt om, nemlig det som formuleres her.
Hvor er samfunnsansvaret? En doktorgrad er ikke en hvilken som helst utdanning, og er primært rettet mot universitet- og høyskolesektoren. Når det da ikke finnes noen som helst jobber, lurer jeg virkelig på vitsen i å opprette stadig nye stipendiatstillinger på ph-d-nivå, men ingenting i neste ledd.
Jeg føler hele tiden problemstillingen på kroppen, og det er en direkte årsak til at jeg pr. dags dato jobber mye mer enn hva sunt er, for arbeidsgiverne vet nemlig å utnytte situasjonen (det at vi knapt har et valg) til sin fordel.
No comments:
Post a Comment