Bunadjente på julaften

Snille bestemor kjøpte bunad til meg mange måneder før jeg kom til verden, og på julaften fikk jeg endelig lov til å ha den på meg.

Mamma satte også på noe som hun kalte sølje, og som var veldig fin og blank. Men mamma sa at den var veldig skummel og spiss, og at jeg måtte sitte i ro mens hun tok den på meg.

Etter en kort fotosession fant jeg ut at det var nok bunadtull, og skiftet til body og strømpebukse igjen, men her er altså et av bildene. Pappa var fotograf, og han syntes ikke at mamma var fin nok til å få være med på bildet.

Jeg vil ikke stå opp, mamma

Sånt tull; stå opp når klokka er bare 9? Det vil jeg ikke ha noe som helst av. Det er mye kjekkere å herje kl 03.30, når mamma har lyst til å sove.

Hva er det som skjer, egentlig?

Jeg kom tilbake etter en snartur på kjøkkenet, og Iris hadde på en eller annen måte fått det slik til at hun lå med ansiktet under en av de laveste ranglene på lekestativet? Det er tydeligvis slutt på den tiden hvor man bare kunne legge henne ned, og stole på at alt var likedan etter en tur på kjøkkenet. Bildet er litt dårlig, men det illustrerer forhåpentligvis.

Nero passer på

Jeg vet ikke helt hva Iris synes. Hun ser ut til å ha oppdaget at vi har hund relativt nylig, og foreløpig ser hun på ham med den berømte Sjøberg-rynken mellom brynene.

Stor jente

Se, så stor jeg er blitt. Her ligger jeg på stellebordet, og mamma gjør grimaser til meg. Ikke rart jeg ser forskrekket ut.