Den skal tidlig krøkes som entusiastisk flaskevanndrikker skal bli. Jeg har både smakt San Pellegrino og Farris, og selv om jeg lager grimaser, smaker det egentlig både litt rart og godt samtidig. Så da mamma hadde en liten skvett Farris igjen, tok jeg like godt flasken i egne hender, og drakk nesten uten å søle.
No comments:
Post a Comment