Når en pepperkakebaker...

Siden det straks er jul, må man jo bake pepperkaker, og det aller beste ved å bake pepperkaker, er nok å spise pepperkakedeig. Jeg liker alle typer deig, fra pizzadeig, sjokoladekakerøre, vaffelrøre... Men pepperkakedeig er nok det aller beste, for den var utrolig søt og god. Den var så god at mamma til slutt måtte gjemme resten, ellers påstod hun det ikke ble nok igjen til å bake pepperkaker.

Men det var bare tull og tøys, for vi bakte mange, mange pepperkaker. Mamma kjevlet, jeg laget pepperkakeslange, og stakk ut både griser, snømenn og juletrær, og hjerter. Pappa hadde nemlig kjøpt to hjerteformer. Men favoritten var snømann. Det var så morsomt å bake pepperkaker at jeg ikke ville legge meg da det var kveld. Egentlig tror jeg at mamma og pappa forsøker å lure meg. Noen ganger, når jeg sier det er kveld, påstår de at det ikke er kveld, men mørketid, og at sola har gjemt seg. Men da de påstod at det var kveld, sa jeg at det ikke var kveld, men at sola hadde gjemt seg. De ble ikke overbevist?

Men jeg bakte ikke bare pepperkaker. Jeg hadde også tid til å leke litt med lillebror. Se hvor stor han er blitt!

Hyttetur

Jeg fikk plutselig litt inspirasjon til å puste liv i denne bloggen igjen. Det siste året har vært rimelig hektisk for oss, med nytt hus, ny barnehage, og ikke minst med lillebrors ankomst. Men nå har livet stabilisert seg litt, og i helga pakket vi bilen og skiboksen full og satte kursen mot hytta, som er en knappe tre timer lang kjøretur unna. 

Vi har kost oss, og Iris har lekt godtebutikk (favoritten), laget "mat" til oss, spist is på Hamn i Senja, og plukket de få blåbærene fuglene hadde latt være igjen. Og sett på Peppa Gris i tre timer i strekk hver vei. Da vi spurte om hun heller ville se noe annet, var svaret hver gang at nei, hun ville se på Peppa, så Peppa ble det. Da vi skulle forlate hytta, gråt Iris sine modige tårer og sa at hun ville være lenger, så vi håper vi finner tid til en ny tur om ikke så altfor lenge.

Vi er tilbake...

Grunnen til at det har vært så stille på bloggen de siste månedene, ser dere på bildet. Han heter Nikolai, ble født den 24. mars, og er en blid og omgjengelig liten kar.

Nikolai var på tremånederskontroll på tirsdag, og veide 5730 gram og var 60 cm lang, og er altså ingen tungvekter, men vi synes han er akkurat passe stor.

Iris synes det er stor stas å ha en liten bror, men det er også hardt å være storesøster, og hele tiden måtte kjempe om å få den fulle oppmerksomheten. Da er det lett å ty til knep og pøbelstreker, men heldigvis ser det ut til å ha blitt ørlite bedre enn det var de første par månedene.

Iris tester det nye kjøkkenet

Nå har det gått kjempelang tid siden vi postet her sist, men både desember og januar har forsvunnet i to ting: sykdom og oppussing. Først var vi syke, så monterte pappa fint, nytt kjøkken (selv om det ikke var rosa), og så var jeg syk lenge igjen, og da er det ikke så morsomt å lage mat. Men i dag har jeg laget vafler sammen med mamma, og det er noe av det aller beste jeg vet i hele verden. Jeg klarer å spise to hele plater, og det er mye, det, for mamma sier jeg normalt spiser som en liten mus.

Julekalender med lørdagsgodt

Etter at vi flyttet i det nye huset, har det dukket opp en liten, rød pakke med stjerner på på plassen min ved bordet hver morgen. Det liker jeg! Først fikk jeg rooosa vest til å ha på meg når jeg aker på akebrett, så fikk jeg mange hårstrikker, og noen var lilla og rosa, og i dag var det godteri i pakken. Jeg fikk rooosa skumnisser og Dora-kjeks, og mamma og pappa holdt på å le seg ihjel da jeg forsøkte å stappe alt i munnen samtidig. Men jeg har sett på Nero, og det er jo sånn han gjør?

Tegnejente

Jeg er veldig glad i å tegne, og tusj er størst stas av alt. Ekstra bra er det hvis tusjene er ROSA, for det er den fineste fargen som finnes.

Og hvis mamma sier at "Nei, den tusjen er oransje, ikke rosa!" så sier jeg bare at den er rosa så mange ganger at mamma gir opp. For da er den rosa. Den som er sta får alltid viljen sin.

Først bake kake, og så spise kake

Jeg liker i grunnen begge deler. Det er kjekt å smake på kakerøre og slikke bollen, men enda kjekkere å kose seg med kake etterpå. I dag har vi bakt banankake, og det er kjempegodt. Jeg har spist to biter, og vil ha mer. Mamma har sagt at kaken skal sove nå, men det tror jeg ikke noe på!

Sykkel er stas

Og nå begynner jeg å få taket på pedalene, også. Det er litt tungt å trå selv, men jeg VIL, og da blir det sånn, ellers får mamma og pappa vondt i ørene.

Den skal tidlig krøkes...

som god TIL-supporter skal bli. Hilsen pappa.

Skogstur i Tromsdalen

Siden jeg nå er stor jente på to år, og ikke vil sitte i vogna, men gå selv, var jeg stolt som en hane da vi dro på tur i Tromsdalen på fredag, og jeg fikk gå selv. Jeg maste til slutt nok så jeg fikk sitte på skuldrene til pappa, men derfra er det jo fin-fin utsikt til alt det rare Ne-Ne foretar seg.

Etter at vi hadde gått en stund, gikk vi over en bru, og pappa fyrte opp noe han kalte et bål. Det røyk fælt, men jeg var egentlig mest opptatt av å kaste stein i elva. Og så drakk jeg litt Farris fra glasset mitt. Farris er det beste jeg vet å drikke, sånn bortsett fra ljeplje og biija (Biola på voksenspråket).

Jeg liker tur.

Pappa er ganske morsom

Når jeg og pappa skal plage mamma, da setter vi på noe skikkelig slitsom musikk som ligger på topplisten i Spotify, og danser rundt som gale. Pappa synes at jeg holder ham litt hardt i håret, men det er langt ned, og da må man jo holde seg godt fast.

På lading

Den som er våken og løper rundt dagen lang, trenger å lades innimellom, akkurat som en mobiltelefon.

Sinnataggen

Er det rart man blir sint? Her forsøker jeg å bære alle bøkene samtidig, men med en gang jeg klarer å få tak i de fleste, ramler en bok på gulvet. Og mamma bare stod der og lo av meg? Jeg ble sintere, og sintere, og hun tok bilder. Det er lite hjelp å få her i huset.

Når pappa skal roe før sengetid

Ja, da går det slik. Videoen er tatt da vi var på Kreta, og det var veldig morsomt å herje med pappa.

Påske

I påsken har vi vært på et rart sted som de kaller hytta. Først måtte jeg sitte i ro i bilen lenge, og selv om jeg ropte, stoppet de ikke, så jeg tok meg like godt en lur. På hytta var det stor stas, og jeg fikk lov til å leke med bøtta og spaden min. Jeg liker veldig godt å måke snø opp i bøtta, og så tømme den.

Jeg sprang også mye etter Nero og forsøkte å fange ham. Men han bare stakk av, den dummingen. Og så la han seg på plasser jeg ikke kom meg til.

Jeg som sov så godt

Mamma var dum i morges, og vekket meg før jeg hadde lyst til å våkne. Men først var hun frekk nok til å ta bilde av meg! At det går an.

Jeg straffet henne kraftig etterpå, ved å bli skikkelig rasende, og jeg blånektet på alt: først ville jeg ikke kle av meg pysjen, og jeg ville i hvertfall ikke skifte bleie. Og da mamma kom med klær til meg, ville jeg ikke ta på dem, heller. Man vekker ikke en prinsesse ustraffet.

Forrett

Jeg liker godt å spise frokost i barnehagen. Da får jeg med meg forskjellige ting i matboksen min, og så sitter jeg sammen med de andre barna og spiser. Men noen ganger vil jeg gjerne ha en liten forrett først, og i dag fikk jeg litt yoghurt, som jeg fikk spise i stolen min foran barne-TV. Legg også merke til hvordan klærne mine matcher stolen.

Jeg elsker å skremme...

Og når jeg gjemmer meg bak hendene, blir jeg nesten redd selv. Dette er mammas favorittbilde fra da den skumle fotografmannen kom hjem til oss for å ta bilder, og pappa måtte hoppe opp og ned og tøyse som en apekatt for å få meg til å le.

Youtube

På søndag bestemte mamma at hun skulle få sove litt lenger enn til halv sju, men jeg ville stå opp, så jeg stod opp sammen med pappa. Han var først litt treg, men så satte vi oss i sofaen og koste oss med film og noe han kalte Youtube. Der var det masse fine babyer som lo og skrattet, og jeg måtte også le litt, for de var så morsomme. Men som vanlig ble jeg lei lenge før pappa ble lei. Sånn så det ut da mamma kom opp og fant oss.

Luer er morsomme

Luer er morsomme, ja, egentlig er alt man kan putte på hodet veldig morsomt. Så da bestemor kom med denne pelslua, ble den raskt en favoritt, og når jeg tar den på hodet, skal den slettes ikke tas av igjen! Mamma sier at jeg blir for varm hvis jeg går med lue inne, men man må jo lide for skjønnheten?